Kjell Magne Johnsen (Sjakklefsa mars og mai 1999)

   

«Mange erfarne spillere, inkludert mange stormestere, synes ikke å være i stand til å unngå og komme i tidsnød i parti etter parti. Som et resultat av dette kaster de bort den ene gode stillingen etter den andre, og oppnår ikke de resultatene de har kapasitet til. Dersom dette høres ut som deg, har du en enkel måte å forbedre dine resultater. Slutt å komme i tidsnød!»

Simon Webb i «Chess for tigers»

 

Et eksempel på tidsnødproblemer.

Stein Jensen kommenterer sit parti mot Jon Kristian fra kretsmesterskaperne i Harstad 1999 her.

 

Hva er tidsnød?

Dette blir gjerne et personlig spørsmål, men tidsnøden er for de aller fleste forbundet med en følelse av ubehag. En spiller føler seg kanskje helt tilpass med 10 minutter igjen på 10-15 trekk, mens andre hopper opp og ned i stolen og er skjelvende, irrasjonelle vrak med samme tid igjen på 5 trekk.

 

Årsaker til tidsnød

Dersom man ønsker å kvitte seg med denne uvanen, kan det være lurt å se litt nærmere på hvorfor tidsnøden oppstår. Tidsnød er noe alle kommer ut for med vekslende hyppighet, og det kan ha mange årsaker. Den russiske stormester Nikolai Krogius lister følgende årsaker i sin bok «Psychologie im Schach»:

Krogius har også gjort en interessant

undersøkelse der han fant ut at en gruppe spillere som startet med sjakk da de var over 10,5 år gamle, havnet dobbelt så ofte i tidsnød som en gruppe som startet da de var yngre enn 10,5 år. I tillegg var alvorlighetsgraden av tidsnød mye større blant de plagede i den første gruppen.

 

For de kronisk plagede av oss tror jeg kanskje det siste av Krogius’ punkter (8) er det viktigste, selv om de andre faktorene dessverre kommer i tillegg og gjør det hele enda verre. Dette kan gjenspeile en manglende praktisk innstilling til spillet og/eller en manglende evne til å ta avgjørelser. Det siste kan være en liten brist i personligheten (som også kan gjenspeile seg i livet for øvrig). Er det da mulig i det hele tatt å gjøre noe med problemet? All erfaring viser at noen av oss er dessverre er håpløst fortapt, men uansett hvor ille man er kan man alltid bli bedre til å behandle klokka, dersom en går inn for det!

 

Spillet i tidsnøden

Den vanligste tendensen i tidsnød er at man forvandles til et «enfoldig, taktisk dyr (som Jonathan Tisdall uttrykker det i «Improve your chess now») som går over til et panikkartet tankemønster og blir sterkt avhengig av utbrudd av forserte taktiske sekvenser.» De vanligste feilene som skjer i tidsnød er forbundet med denne primitive måten å tenke på, dessuten vil nesten et hvert trekk som avviker fra slike sekvenser komme som en dødelig overraskelse, ifølge Tisdall. Det vanskeligste trekket å møte i tidsnød er derfor et rolig trekk som styrker stillinga uten noen direkte eller åpenbar trussel.

 

La oss se et eksempel hentet fra sjakkhistorien på hvordan den som er i tidsnød går inn i en forsert trekkserie og det hele ender svært smertefullt:

 

Winter-Capablanca, Nottingham 1936

 

 

Etter 37.Dc4 ville den hvite materialfordelen være avgjørende. I stedet skjedde det tragiske 37.Dh7+ Kg4 38.h3+ Kxg3 39.Tg1+ Dxg1+ 40.Kxg1 Te1 matt! En sjakk er svært fristende i tidsnøden pga. den forserte karakteren et slikt trekk har, og en serie sjakker som i dette tilfellet er nesten helt uimotståelig i desperat tidsnød (så lenge en kan sjakke blir man vel ikke matt?!).

 

Typisk for den som har tidsnød er også at han søker etter trygghet, f.eks. ved å bytte av noen offiserer som gjør stillingen mer oversiktlig, eller han sørger for at offiserene dekker hverandre i redsel for å støte på ubehagelige taktiske overraskelser. Uansett om man står godt eller dårlig, har de fleste en lei tendens til å trekke seg tilbake i forsvar, det være seg mot reelle eller innbilte trusler. Mange gode stillinger er blitt rotet vekk slik. Nedenfor følger nok et eksempel til på hvordan Capablanca lurer sin motstander i tidsnød, og der disse ingrediensene er tilstede:

 

Flohr-Capablanca, Moskva 1936  

 

 

Hvit, som allerede var i tidsnød, har en materiell fordel og kunne spille det aktive 30.Tc7! med svært gode vinst-sjanser. I partiet fulgte 30.Lg4? Hvit trekker helt typisk løperen fra en aktiv posisjon til et felt som gir den dekning og der den i tillegg kan byttes av. Etter 30...Sxg4 31.hxg4 Kg6 32.Td1? (igjen var 32.Tc7 sterkt) 32...La6 33.Df5+ endte partiet med remis. Her ser vi flere typiske trekk ved tids-nødsspill: hvit går for avbytter (30.Lg4? og 33.Df5+), unngår aktive operasjoner (30.Tc7!) og forsøker å innta en solid posisjon (32.Td1?). 

 

Hva kan du gjøre med ditt tidsnødsproblem?

   Det finnes mange forslag til tiltak mot tidsnødsproblemer i sjakklitteraturen, men det har ofte vist seg vanskelig i praksis å kurere denne uvanen. En metode er å bestemme seg for at tiden har første prioritet før partiene, og la det sjakklige komme i bakgrunnen. Dette er ingen dårlig idé - ofte kommer man fram til det samme trekket selv om man benytter 2 eller 20 minutter til å tenke over det. Det oppstår selvfølgelig kritiske stillinger som krever en større fordypning i nesten et hvert parti, og det gjelder å spare tiden til disse.  Sannsynligvis vil du forbedre resultatene kraftig med en slik innstilling dersom du er en tidsnødsnarkoman. Synes du dette er vanskelig kan det hjelpe å sette opp egne tidskontroller under partiet, f.eks. 15 minutter på de første 10 trekk, deretter 25 minutter på neste 10 trekk osv. fram til tidskontrollen. En annen, mer krevende metode for de seriøse, er å skrive ned hvor lang tid man bruker på hvert trekk for i ettertid å kunne se hvilke avgjørelser (eller stillingstyper) som er vanskelige for å bli oppmerksom og kanskje trene på disse.

   Du må i alle fall ikke tro at du kan finne det beste trekket i enhver stilling - det er umulig! Gjør praktiske og logiske trekk, ofte er det flere trekk i en stilling som er omtrent like gode. Ser du et godt trekk, så spill det! Du har kanskje hørt vitsen om at man alltid setter feil tårn i den åpne linja likevel, så ikke bruk en halv time på å tenke over et slikt trekk! «Perfeksjonisme staves lammelse» som Winston  Churchill sa. Du bør forsøke å få partiet inni en stillingstype som du trives i og som du kjenner - det vil redusere tidsforbruket. Til sist: forsøk å bruke motstanderens tid godt. Kotovs råd fra «Think like a grandmaster» er å gjøre strategiske vurderinger når motstanderens klokke tikker, mens du regner varianter når din egen klokke går.

 

Praktiske tips når du havner i tidsnød

   Studere de to Capablanca eksemplene ovenfor (Sjakklefsa nr. 2 mars 1999) og husk fallgruvene som man gjerne havner i. Ha også Krogius’ punkter i bakhodet. Forsøk å tenke normalt (trekk pusten dypt og tell baklengs til 10 dersom du skjelver - for mye adrenalin i omløp er skadelig!), bare fortere. Ikke glem strategiske aspekter i stillinga, f.eks. er et typisk 40. trekk å kaste fram en bonde som siden blir en alvorlig svekkelse i sluttspillet. Forsøk å unngå overilte trekk som innebærer simple, lett parerte trusler. På den annen side skal du ikke være redd for å spille skarpe trekk dersom du står til vinst (se Flohr-Capablanca ovenfor) - gjør trekket dersom det ser godt ut og håp på det beste! Hold også orden på hvor mange trekk som er gjort (men ikke stol på motstanderens partiskjema - det kan være feil!) - det er idiotisk å kaste bort partiet på et raskt 41. trekk «for sikkerhets skyld» som viser seg å være en bukk. Har du under 5 minutter har du ikke noteringsplikt og  kan sette en strek i partiskjemaet for hvert trekk du gjør.

 

Praktiske tips når din motstander er i tidsnød

   Dersom du vinner skal du ignorere at motstanderen din er i tidsnød. Den dummeste (og vanligste) feilen er å begynne å spille fort for å stresse motstanderen. Da gjør du like lett feil som han/henne (dette er resonnementet bak å gå inn i tidsnød med vilje som en siste svindel dersom man står til tap - håpet er at motstanderen skal begynne å spille fort og bukke) - den sikreste måten å få motstanderen din til å bruke tid på er å gjøre gode trekk! Det kan være verdt å komplisere stillingen, særlig dersom du står dårligere, men står du bedre kan dette være et tveegget sverd. Som tidligere nevnt er det vanskeligste trekket å møte i tidsnød  et rolig trekk som styrker stillinga uten noen direkte eller åpenbar trussel. Et annet triks som kan være effektivt (bør bare benyttes når du ikke står best), er å bruke litt ekstra tid for å tenke ut en serie trekk som du spiller a tempo (men husk at du har notasjonsplikt underveis dersom du selv har over 5 minutter igjen på klokka) - dette kan være svært stressende for din motstander.

 

Er det mulig å provosere din motstander til å havne i tidsnød?

   Svaret er ja - det kan faktisk være mulig. Du kan selvfølgelig ikke bestemme deg for før partiet at du skal få motstanderen din i tidsnød, men dersom han/hun er en notorisk tidsnødsnarkoman kan du gjøre mye for å hjelpe vedkommende på veien (Simon Webb i «Chess for Tigers»). Du kan prøve å få partiet over i en stillingstype hvor han/henne høyst sannsynlig vil ta seg noen gode, lange tenkepauser. Dersom du har fått med deg noen av poengene over, skjønner du kanskje at det ikke er snakk om kompliserte stillinger med forserte, taktiske varianter, men stillinger hvor det ikke er noen klare planer å velge mellom, ofte ganske enkle stillingstyper. Tron Walseth benyttet seg bevisst av denne strategien, som han fortalte meg etter partiet, mot meg i 11. runde av klubbmesterskapet med stor suksess. Etter å ha rasket til meg en  bonde i åpninga kom jeg snart i kraftig tidsnød, satte stillinga over styr, overså en enkel kombinasjon og ble matt (og alt skjedde i løpet av 17 trekk). Legg merke til hvordan sort unnviker forserte varianter (inntil han setter matt):

 

Kjell Magne Johnsen (tidsnødsnarkoman) - Tron Walseth (luring)

 

Kilder:

Simon Webb, «Chess for tigers» 2. utgave, Pergamon Chess 1990

Nikolai Krogius, «Psychologie im Schach», Sportverlag Berlin 1986

Jonathan Tisdall, «Improve your chess now», Cadogan 1997