TSK-spalta
Gunnar Berg Hanssen

Oversikt over spalter

19/10-2007

Sluttspill med tårn mot springer

I forrige ukes utgave av denne spalte var emnet sluttspill med løper versus springer. Her starta vi gjennomgangen med å si noe om hvilke type stillinger som favoriserer springeren og hvilke stillinger som favoriserer løperen. Noe av dette gjelder også når temaet er tårn versus springer, men først og fremst handler det som det skal ses litt på her om tårnets overlegenhet i forhold til lette offiserer. Men ikke for det, en springer eller løper som i tillegg har en eller to fribønder på laget kan likevel gjøre tårnet klumsete og sjanseløst. I denne gjennomgangen vil vi likevel konsentrere oss om å vise eksempler på stillinger hvor tårnet dominerer, igjen gjerne i samarbeid med egen konge. Tårnet takseres vanligvis til en verdi av 5, mens springeren har en verdi på 3. Dette innebærer en betydelig materiell overvekt for innehaveren av tårnet. Hvorfor tårnet er verdt 5 og springeren 3 kan enklest forklares ut fra antallet felter som brikkene har til sin rådighet på brettet, og dermed øver innflytelse over eller kontrollerer. På et ellers tomt brett med et tårn på d5 så kan vi telle oss fram til at tårnet kontrollerer 14 felter. En springer fra samme felt kontrollerer til sammenligning kun 8 felter. Det forteller noe. I dette så ligger det også at styrkeforskjellen mellom tårnet og springeren gjerne trer tydeligere og tydeligere fram jo færre brikker som er igjen på brettet. Jo færre brikker, jo mer terreng åpner seg for tårnet som trenger linjer og rader å bevege seg på for å være effektivt. I åpningsfasen og midtspillsfasen kan derimot styrkeforskjellen være mindre tydelig, noe som både henger sammen med at tilstedeværelsen av mange brikker begrenser tårnets aksjonsradius, men også at springerens egenskaper hvor den hopper over brikker taler til dennes fordel. Dette betyr ikke at ikke tårnet i prinsippet er en sterk brikke fra første stund. Men tilstedeværelsen av mange bønder og andre brikker i åpnings- og midtspillsfasen kamuflerer til en viss grad den reelle styrkeforskjellen, og kan gjøre den vanskeligere å begripe. I sluttspillet ses forskjellen imidlertid tydeligere. Før eksempler på sluttspill med tårn versus springer vises, så tar vi med noen punkter som sier noe om tårnets egenskaper, egenskaper som springeren til sammenligning mangler:

- Tårn trenger ikke beskyttelse for å ha fotfeste i stillingen, og kan følgelig tre
inn på motpartens territorium med stor virkning.
- Tårn kan være effektive og angripe fra lang avstand. Dette i motsetning til
springeren som trenger å være nær der hvor handlinger utspiller seg.
- Tårn kan angripe og jage lette offiserer rundt på brettet på egen hånd
samtidig som det samhandler utmerket med egen konge og andre brikker.
- Tårnets egenskaper kommer best til sin rett i åpne stillinger, noe som gjør at
sluttspill passer denne brikken godt med sterkt redusert materiell.

Det første punktet skriver jeg ikke helt med lett hjerte må jeg innrømme. For to ganger i sommer presterte jeg å bukke blankt tårn i midtspill fordi jeg plasserte tårnet mitt ubeskyttet i motstanderens stilling, men bare for å tape det ved at motstanderen min fikk satt inn en sjakk på min konge med dronningen og samtidig angrepet mitt tårn. Men uten utsatt kongestilling og uten dronning blant motpartens brikkearsenal så blir det første punktet viktig å ha med seg, og markerer tårnets uavhengighet som slagkraft. Vel, nok ord. Etter å ha framhevet tårnets overlegenhet innledningsvis her, så hvorfor ikke starte med et eksempel hvor det hele er remis? I ei stilling med kongen og springeren sentraliserte, så er det vanskelig å vinne med tårn og konge:




I stillingen vi nettopp så på var kongen og springeren samlet og i nærheten av hverandre. I stillinger hvor kongen og springeren er separerte så kommer springerens behov for å være dekt for å finne fotfeste på brettet til syne. Her ser vi et eksempel hvor spilleren med konge og tårn rett og slett vinner ved å jakte og fange springeren:




En springer på egen hånd lar seg med all tydelighet fange altså av tårn og konge i samarbeid. Stillingen er for øvrig å finne i skrifter som daterer den tilbake til Herrens år 1257! Er allerede jobben gjort ved at den forsvarende parts konge befinner seg på randen, så er jobben igjen håpløs form spilleren med konge og springer. Her en studie fra 1851, signert kling og Horowitz:




Så til noen beslektede eksempler med det vi nettopp så på. Men utgangspunktet er stillinger med konge og tårn mot konge og fribonde som nesten er i mål. Men rett spilt av spilleren med konge og tårn framtvinger forvandling til springer i stedet for dronning. Deretter er vi på nytt i gang med å la kongen og tårnet ta seg av motpartens konge og springer, klemt opp mot kanten av brettet, OG i et hjørnene!




Med konge og springer klemt mot en av kantene, men langt unna hjørnene, så er det imidlertid igjen remis på gang. Som sagt: Det er i hjørnene problemene for spilleren med konge og springer oppstår:




Dette var litt om tårn mot springer. Oppsummert etter disse eksemplene så kan følgende punkter lages:

- I stillinger med konge og tårn mot konge og springer, og hvor spilleren med
konge og springer kan holde brikkene samlet og sentraliserte, så er remis det
Sannsynlige utfallet. Det er ikke mulig å for spilleren med tårn å drive
motpartens konge til kanten av brettet. Den forsvarende partens springer bryter
effektivt inn og umuliggjør opposisjon mellom kongene, noe som må til for å
drive kongen til kanten.
- I stillinger hvor kongen og springeren er avskilte fra hverandre, så kan
spilleren med tårn gå på springerjakt for å fange denne. I møte med
motpartens konge og tårn er springeren ofte sjanseløs på egen hånd.
- Om kongen og springeren til den forsvarende parten allerede befinner seg ved kanten av brettet, så er vinsten grei for spilleren med konge og tårn om den
forsvarende parts brikker befinner seg i nærheten av ett av brettets hjørner.
- Om kongen og springeren til den forsvarende parten befinner seg ved kanten av brettet, men ikke i nærheten av ett av hjørnene, så er det igjen remis
om den forsvarende parten holder kongen og springeren samlet.